SavannahBokhandel

fordi fortellingene om Afrika må nyanseres

EN SMAKEBIT

by

41jyohFe62LNightfall in Mogadishu av Veronica Li

Mogadishu, Somalia, 1990, the last year in the existence of Somalia as a nation-state.

“Outside, the night crashed down on him. Darkness had never frightened him before. He`d grown up without electricity and had known darkness to be as comforting as a warm blanket. But this night was different; it was fraught with dangers he couldn`t see, intentions he couldn`t read, and out there was someone waiting for him, ready to pounce on him and – a shove pushed him forward. He tripped and fell, kicking and punching for all his aging body was worth. After a while he stopped. His adversary had disappeared, or perhaps there had been none at all, only the fear in his own heart. He got up and groped frantically for direction. His fingertips found a hard rough surface. It was the wall. He followed it, scraping his hands along the gritty concrete until he touched the cool iron of the neighbour`s gate. The black void in front stared at him like an empty eye socket. Clutching the rails, he called out for help.”
Du finner boken her 

WHAT WE HAVE

by Leave a Comment

What We Have

IMG_0889Our men do not belong to us. Even my own father, left one afternoon, is not mine. My brother is in prison, is not mine. My uncles, they go back home and they are shot in the head, are not mine. My cousins, stabbed in the street for being too —– or not —– enough, are not mine.

Then the men we try to love, say we carry too much loss, wear too much black, are too heavy to be around, much too sad to love. Then they leave and we mourn them too. Is that what we’re here for? To sit at kitchen tables, counting on our fingers the ones who died, those who left and the others who were taken by the police, or by drugs, or by illness or by other women. It makes no sense. Look at your skin, her mouth, these lips, those eyes, my God, listen to that laugh. The only darkness we should allow into our lives is the night, and even then, we have the moon.

Warsan Shire,

Warsan Shire er født i Kenya av somaliske foreldre, bosatt i Storbritannia. Hun har vunnet flere priser for sine dikt.

 

Månedens bok i lesesirkelen – Orchard of Lost Souls

by Leave a Comment

The orchard of lost soulsBokomtale Orchard of Lost Souls av Nadifa Mohamed

Månedens bok i lesesirkelen i september var The Orchard of Lost Souls av Nadifa Mohamed. Boken er forfatterens andre roman og ble utgitt i sommer.

Hendelsene i denne boken er lagt til Hargeisa, nord i Somalia, rett før krigsutbruddet på slutten av 1980-tallet. Hovedpersonene i boken er Deqo; en foreldreløs jente på rundt 10 år som har tilbragt hele sitt livet i en flyktningeleir utenfor byen, Kawsar; en eldre velstående enke som mistet sitt eneste barn i studentopptøyene og Filsan; en dedikert og lojal regjeringssoldat fra Mogadishu. Under den rådende stemningen i byen blir disse tre svært så ulike og dramatiske kvinneskjebnene viklet i hverandre.

Dette er en roman om søken etter å høre til og søken etter en familie. Min favorittpersonen er Deqo. Hun er smart, kvikk, nysgjerrig, modig, sårbar, varm og generøs. Kanskje fordi hun er så ung har ikke det harde og vanskelige livet hun har levd gjort henne bitter. Hun har fremdeles et håp om at det skal bli bedre, at fremtiden skal bli bra. Av de to eldre kvinnene liker jeg Kawsar best. Hun har lagt mesteparten av livet sitt bak seg, og lever på minnene av det som har vært. Situasjonen hun havner i gjør henne bitter, men hun har likevel omsorg for de rundt seg. Gjennom historien hennes føler jeg at jeg får et innblikk i somalisk kultur og tradisjon. Filsan er den av de tre hovedpersonene jeg syns det er vanskeligst å  forstå. Hun er usympatisk og brutal og det tar tid før jeg får sympati for henne.

Jeg syns denne romanen er fantastisk. Den var vanskelig å legge fra seg og jeg ble nesten trist da den var slutt. Dette er definitivt en av mine favorittbøker, og jeg anbefaler den på det varmeste! Jeg gir den terningkast 5!

Hva syns du om denne romanen?

 

 

Månedens bok i lesesirkelen er Orchard of Lost Souls

by Leave a Comment

The orchard of lost soulsMånedens bok er Orchard of Lost Souls av Nadifa Mohamed

Du finner mer informasjon om boken her

En smakebit

”A dawn loud with bird song erupts around her, black wings flapping in the diffuse sunlight between the trees. Deqo quickly turns to where the drunks were sleeping and is relieved to find them still slumbering in a heap by the burnt-out fire. She gets to her feet and heads for the pathway to Hargeisa Bridge. It is early enough for her to reach the central mosque before the free bread and tea they give out in the morning is exhausted. Already the heat has dried the night`s rainfall; only a faint dampness remains in the undergrowth, causing her plastic thongs to squeak. She had found them blown beneath a whodead stall one evening, too battered for the stall holder to bother picking up before he rushed home for the curfew. They don´t match, one being larger than the other, but they stay on her feet. She has grabbed all of her clothing from the wind: a white shirt caught on a thorn tree, a red dress tumbling abandoned by the roadside, cotton trousers thrown over a power line. She dresses in these items that ghosts have left behind and becomes an even greater ghost herself, unseen by passers-by, tripped over, stepped on.”

Månedens bok i lesesirkelen – Svart mamba

by Leave a Comment

svart mambaBokomtale
Svart mamba av Nadifa Mohamed

I denne boken følger vi den lille somaliske gutten Jama Guure Naaleyeh på hans reise fra Jemen til Somaliland, og videre til Djibouti, Eritrea, Sudan, Egypt, Palestina og Storbritannia. En reise som tar mer enn 10 år og hvor han går fra å være en liten gutt til å bli en ung mann med egen familie.

Du finner mer informasjon om boken her.

Jama vokser opp i Aden sammen med moren sin, Ambaro, på midten av 1930-tallet. De kommer opprinnelig fra Hargeisa i Somaliland, men har reist Aden for å prøve å tjene til livets opphold. Faren til Jama, Guure Naaleyeh Mohamed, dro fra dem da Jama var liten. Livet i Aden er hardt, og da Ambaro blir syk og dør bestemmer Jama seg for å prøve å finne faren sin. Denne reisen tar ham fra Aden til Hargeisa, og videre til Djibout og Eritrea. I Eritrea får han jobb hos de italienske fascistene som har okkupert landet. Her får han også vite at faren hans er død. Han fortsetter å jobbe for italienerne og opplever flere kamphandlinger, før han slår seg ned i den lille byen Gerset og gifter seg. Behovet for å finne en jobb og tjene nok penger til å forsørge familien sin fører ham til Sudan, Egypt og Palestina hvor han får hyre på et britisk skip som tar ham til Storbritannia.

Dette er en veldig spennende, fascinerende, trist og fin historie. Det jeg liker aller best er at forfatteren bruker så mange somaliske ord og uttrykk, noe som sammen med hendelsene gir et veldig fint innblikk i somalisk kultur. Dette er også første gang jeg leser en bok som beskriver andre verdenskrig gjennom øst-afrikanske øyne. Boken er også full av flotte beskrivelser og metaforer, og jeg liker det, selv om jeg noen ganger mister litt tråden og lurer på om jeg leser et eventyr og ikke en roman. Dette kan ha med oversettelsen til norsk å gjøre. Oversetteren av boken, John Erik Frydenlund, har skrevet et etterord der han beskriver noen av utfordringene med å oversette denne boken. I ettertid skulle jeg nesten ønske at jeg hadde lest boken på engelsk, språket den opprinnelig ble skrevet på. Jeg tror kanskje denne boken er enda bedre på engelsk.
Jeg gir denne romanen terningkast 5.

Hva syns du om denne boken?
Leste du den på norsk eller engelsk?
Tror du at hvilket språk du leser den på gjør en forskjell?