EN SMAKEBIT

19. desember 2013 by Elisabeth Gade

Nightfall in Mogadishu av Veronica Li

Mogadishu, Somalia, 1990, the last year in the existence of Somalia as a nation-state.

“Outside, the night crashed down on him. Darkness had never frightened him before. He`d grown up without electricity and had known darkness to be as comforting as a warm blanket. But this night was different; it was fraught with dangers he couldn`t see, intentions he couldn`t read, and out there was someone waiting for him, ready to pounce on him and – a shove pushed him forward. He tripped and fell, kicking and punching for all his aging body was worth. After a while he stopped. His adversary had disappeared, or perhaps there had been none at all, only the fear in his own heart. He got up and groped frantically for direction. His fingertips found a hard rough surface. It was the wall. He followed it, scraping his hands along the gritty concrete until he touched the cool iron of the neighbour`s gate. The black void in front stared at him like an empty eye socket. Clutching the rails, he called out for help.”
Du finner boken her

Månedens bok i lesesirkelen – Orchard of Lost Souls

8. oktober 2013 by Elisabeth Gade Leave a Comment

Bokomtale Orchard of Lost Souls av Nadifa Mohamed

Månedens bok i lesesirkelen i september var The Orchard of Lost Souls av Nadifa Mohamed. Boken er forfatterens andre roman og ble utgitt i sommer.

Hendelsene i denne boken er lagt til Hargeisa, nord i Somalia, rett før krigsutbruddet på slutten av 1980-tallet. Hovedpersonene i boken er Deqo; en foreldreløs jente på rundt 10 år som har tilbragt hele sitt livet i en flyktningeleir utenfor byen, Kawsar; en eldre velstående enke som mistet sitt eneste barn i studentopptøyene og Filsan; en dedikert og lojal regjeringssoldat fra Mogadishu. Under den rådende stemningen i byen blir disse tre svært så ulike og dramatiske kvinneskjebnene viklet i hverandre.

Dette er en roman om søken etter å høre til og søken etter en familie. Min favorittpersonen er Deqo. Hun er smart, kvikk, nysgjerrig, modig, sårbar, varm og generøs. Kanskje fordi hun er så ung har ikke det harde og vanskelige livet hun har levd gjort henne bitter. Hun har fremdeles et håp om at det skal bli bedre, at fremtiden skal bli bra. Av de to eldre kvinnene liker jeg Kawsar best. Hun har lagt mesteparten av livet sitt bak seg, og lever på minnene av det som har vært. Situasjonen hun havner i gjør henne bitter, men hun har likevel omsorg for de rundt seg. Gjennom historien hennes føler jeg at jeg får et innblikk i somalisk kultur og tradisjon. Filsan er den av de tre hovedpersonene jeg syns det er vanskeligst å forstå. Hun er usympatisk og brutal og det tar tid før jeg får sympati for henne.

Jeg syns denne romanen er fantastisk. Den var vanskelig å legge fra seg og jeg ble nesten trist da den var slutt. Dette er definitivt en av mine favorittbøker, og jeg anbefaler den på det varmeste! Jeg gir den terningkast 5!

Hva syns du om denne romanen?

Månedens bok i lesesirkelen er Orchard of Lost Souls

8. september 2013 by Elisabeth Gade Leave a Comment

Månedens bok er Orchard of Lost Souls av Nadifa Mohamed

Du finner mer informasjon om boken her

En smakebit

”A dawn loud with bird song erupts around her, black wings flapping in the diffuse sunlight between the trees. Deqo quickly turns to where the drunks were sleeping and is relieved to find them still slumbering in a heap by the burnt-out fire. She gets to her feet and heads for the pathway to Hargeisa Bridge. It is early enough for her to reach the central mosque before the free bread and tea they give out in the morning is exhausted. Already the heat has dried the night`s rainfall; only a faint dampness remains in the undergrowth, causing her plastic thongs to squeak. She had found them blown beneath a whodead stall one evening, too battered for the stall holder to bother picking up before he rushed home for the curfew. They don´t match, one being larger than the other, but they stay on her feet. She has grabbed all of her clothing from the wind: a white shirt caught on a thorn tree, a red dress tumbling abandoned by the roadside, cotton trousers thrown over a power line. She dresses in these items that ghosts have left behind and becomes an even greater ghost herself, unseen by passers-by, tripped over, stepped on.”

Når ingen snakker språket

20. august 2013 by Elisabeth Gade Leave a Comment

Den aller første gangen jeg besøkte en somalisk familie, ble jeg ønsket velkommen og plassert i sofaen av moren i familien, som deretter så på meg og spurte ”Skal du ha te?”. Litt fortumlet mumlet jeg et ”Ja, takk”, mens jeg tenkte for meg selv ”Skal og skal?? Jeg må ikke, men jeg har jo veldig lyst på.”

Bokhandlerske på språklig og kulturell oppdagelsesferd. Hargeisa 2004

Ved siden av meg i sofaen satt det en annen somalisk dame, som også var på besøk, med en liten baby på fanget. Babyen begynte å sutre litt og plutselig utbrøt hun: ”Hold Kjeft!”, så på meg og smilte bredt. Enda mer fortumlet begynte jeg å lure på hva slags familie det var jeg var på besøk hos. En venninne av meg som jobbet på NAV hadde uken før hatt en somalisk mann som klient. Denne mannen hadde sett strengt på henne, viftet med hendene og sagt ”Gi meg pengene mine!” Plutselig satt jeg og lurte på om hun hadde rett når hun beskyldte somaliere for å være veldig uhøflige og ganske sprø.

Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2009
Format: Pocket
ISBN: 9788205388659
Språk: Norsk (Bokmål)
Sider: 165

Heldigvis for meg og denne somaliske familien var ikke dette den siste gangen vi besøkte hverandre. Vi besøkte hverandre jevnlig i over 10 år og ble veldig godt kjent. Etter hvert tror jeg at jeg skjønte hvorfor vi ikke forstod hverandre helt, denne første gangen. På somalisk snakker man nemlig i imperativ! Hvis jeg hadde vært en somalisk dame kunne jeg ha satt meg i den sofaen og sagt ”Gi meg te!” (Shaah ikeen) uten at det hadde vært unormalt eller uhøflig. Snarere tvert imot. Det hadde vært fint. På somalisk finnes det heller ikke noe ord som betyr ”vær så snill”. Det finnes et arabisk låneord (fadlaan) som ikke brukes så ofte.

Hun som satt ved siden av meg med babyen på fanget trodde antagelig at hun sa de norske ordene for ”Amus!” som betyr ”Vær stille”. Hun var antagelig ikke klar over at det å si ”Hold kjeft” til en baby på 11 måneder, for en norsk jente oppleves utrolig kaldt og brutalt. Jeg tror egentlig hun smilte fordi hun ville vise meg at hun kunne snakke litt norsk.

Jeg tror også at NAV klienten som venninnen min møtte på jobben, ikke nødvendigvis mente å være uhøflig. Det er mulig at han bare snakket somalisk med norske ord.

Har du noen rare, vanskelige eller morsomme opplevelser med somaliere og nordmenn som prøver å snakke sammen?

Forberedelsen av Roda Ahmed handler om å være i klemme mellom to kulturer. Du finner den her.

Månedens bok i lesesirkelen er…

29. juli 2013 by Elisabeth Gade Leave a Comment

Månedens bok er Svart mamba av Nadifa Mohamed

Du finner mer informasjon om boken her

En liten smakebit:

”Jama kikket seg rundt. Somaliland var gult. Intenst gult, skittengult, med streif av brunt og grønt. En gruppe menn stod ved siden av kamelflokken sin, mens lastebilen måtte kjøles ned etter å ha blitt overopphetet. Metallgrillen skar grimaser under et akasietre. Det luktet ikke mat, røkelse eller penger, slik det gjorde i Aden, det fantes ikke bondegårder eller hager, men en skarp sødme som han pustet inn, noe livgivende og berusende. Dette var hans land, dette var den samme lufta som faren og bestefedrene hadde pustet i, det samme landskapet som de hadde kjent. Heten dirret over bakken og fikk den sparsomme vegetasjonen til å se ut som luftspeilinger som ville gå i oppløsning om man strakte seg etter dem. Etter mennesketummelen i Aden føltes ørkenens tomhet rensende, men også foruroligende, for riktignok var ørkenen profeters fødested, men den var også boltreplass for djinner og hamskiftere.”