South Sudan: The Untold Story. From Independence to Civil War av Hilde F. Johnson
I denne boken beskriver Hilde F. Johnson tiden som FNs spesialutsending til Sør Sudan fra 2011 til 2014. I løpet av 2013 utviklet det seg en splittelse internt i den politiske ledelsen i landet. Splittelsen resulterte i voldelige kamphandlinger mellom tilhengere av president Salva Kiir på den ene siden og vise-president Riek Machar på den andre.
Som spesialrepresentant var Hilde F. Johnson i tett kontakt med begge parter, og i boken redegjør hun for bakgrunnen til konflikten og utviklingen av den. Hun beskriver også hvordan hun selv opplevde situasjonen.
Dette er en veldig god bok som fokuserer på de politiske aktørene og det politiske spillet. Den gir også en god bakgrunn til de nye voldshandlingene som fant sted i sommer.
BOKOMTALE: «På bunnen av solen; Norge i Sudan» av Bibiana Dahle Piene. Denne boken handler om Norges forhold til det nå er Sør-Sudan, i perioden 1966 og frem til i dag. Det er en historie om enkeltpersoners utrettelige engasjement for å hjelpe en sivilbefolkning i nød, om bistandsorganisasjonene Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelps arbeid i et krigsherjet land og om norske politikere og diplomaters innsats som tilretteleggere for en fredsavtale. Det er også en historie om bistandsvirksomhetens utilsiktede konsekvenser og om bistandsprosjekters selvoppholdelsesdrift.
For noen dager siden ble jeg spurt om jeg visste noe om galgenhumor i bistandsbransjen. Om jeg hadde noen historier eller visste om artikler eller bøker om bistandsarbeidere som lo av det de opplevde i felt. Mitt svar var at jeg vet ikke om så mange bøker eller artikler, men ja. Bistandsarbeidere ler av det de opplever i felt. Det må man. Tilværelsen i spagat mellom store kontraster må man le av, og gråte av, ellers så blir man sprø. Men galgenhumor i felt er muligens en intern hemmelighet? Noe vi ikke så gjerne deler med utenforstående? Humor er en vanskelig kunst, og vi vil ikke såre noen. Men jeg innrømmer gjerne det; jeg lo masse i løpet av mine tre år i Kenya, Etiopia og Sør-Sudan. Jeg elsker galgenhumor og mennesker med selvironi og jeg liker å le. Og det var så veldig mange absurde opplevelser å le av. Riktignok var det en del ting jeg aldri lo av. Jeg lo aldri av besøket hos de underernærte barna på helsesenteret eller møtet med de HIV positive i slummen. Men jeg lo masse av bistandsbransjen. Jeg lo av samarbeidsorganisasjonene, av hovedkontoret, av kollegaer og tøysete heldagsmøter, av organisasjonenes PR-materiell og av gøye og absurde hverdagsepisoder. Jeg og nære kollegaer, som ble venner, lo også masse av oss selv. Av at vi befant oss der vi gjorde, av opplevelsene vi hadde og hvor skakkjørte vi ble av det livet vi levde. Av tilværelsen i spennet mellom alle kontrastene. Men jeg vet ikke helt om jeg vil eller kan dele denne humoren med noen som ikke var der.
Awak startet Leaves Bookshop for to år siden, etter at hun sjokkert hadde konstatert at det bare fantes en katolsk bokhandel i byen og begynte å bli lei av å frakte bøker frem og tilbake hver gang hun var ute og reiste. I utgangspunktet tenkte hun å starte et sted for venner og kjente, men etter hvert fant hun ut at dersom det ble gjort riktig, kunne bokhandelen også spille en liten, men viktig rolle i utviklingen av Sør-Sudan. Analfabetismen i Sør-Sudan er enorm. Svært få kan lese og skrive. Bøker er stort sett ikke tilgjengelig og selv om det finnes en svært rik muntlig kultur i dette landet, er det ingen tradisjon eller kultur for å skrive historiene ned eller lese dem.
I begynnelsen av mars fikk jeg en e-mail fra en journalist i fagbladet 